Demohagen har en forhistorie som er veldig typisk for nyere hager anlagt av entreprenører med mer kunnskap om maskiner og planering, enn hva som får planter til å vokse. Når eieren heller ikke er så bevisst i forkant, blir det ganske vanskelig for en som vil ha mer enn plen og terrasse.
Nå var den første planen ganske enkel, og ikke så fjern fra hva entreprenøren tenkte: plener rundt inngangsparti og terrasser, en lang roserabatt rundt gårdsplassen, og noen hekker ut mot Lachmannsvei. Ja og så et par frukttrær.
Men selv dette utgangspunktet viste seg tungt å realisere slik tomta forelå da entreprenøren var ferdig.
2017. En klassisk nyplanert tomt
Det nye huset troner oppå flate, nyplanerte plenområder med småbratte skråninger ned mot gårdsplassen og carporten, der bildet er tatt fra.
Huset var klart for innflytting sommeren 2017. Hele tomta var blitt sprengt ut og gravd opp i byggeprosessen. Mye masse ble kjørt bort og ny jord kjørt til. Entreprenøren kalte den nye jorda for «åkeravskrap».
Allerede høsten før hadde vi sådd gress der det skulle bli plener. Men da våren kom var plenene like glisne som skjeggveksten på en 14-åring!
Vi setter ned bøkehekker og roserabatt så kommer nok gresset og alt kommer til å se frodig ut til sommeren, tenkte jeg sånn i april. Men da jeg prøvde å plante var det nesten ingen ting som ville vokse ordentlig.
Jorda var full av stein og store leirklumper, eller ren sand. Langs murer, gang- og kjørevei var det masse settesand og pukk og fiberduker. Det var i det hele tatt ganske tynt med jord!
Grøftegraving for barrots bøkehekk april 2017. Ut med uendelige mengder stein. Inn med bøkepisker ogombruksjord.
Rosene klarte seg bra, men bøkepiskene døde mens jeg strevde med å grave grøfter til hekk. Alt jeg plantet vokste nesten ikke, selv ugresset fikk dvergvekst. Når det regnet mye ble det liggende dammer på toppen av plenen istedenfor at vannet trakk ned. Helt ubrukelig jord, tenkte vi.
Vi la ut tre pallekarmer ved bakterrassen, dumpet billig kjøpejord og tigerjord oppi, og plantet kryddurter, rabarbra og ramsløk i dem. Vi satte også for første gang poteter bak der, hyppet med kompost skaffet fra andre hager. Disse plantene klarte seg bra og var en glede å høste av til kjøkkenbruk.
Huset vårt er en tomannsbolig og vi hadde anlagt et stort bed mellom de to inngangene. Der var jorda ganske dyp og jeg endte med å konsentrere meg om å få i alle fall den fin.
Samme høst begynte jeg på gartnerutdanning, lærte en del om jord og dyrking, og fikk nye tanker om hagen.
2018. Mer jord!
Etter hvert forsto jeg at jorda ikke var så ubrukelig. At det nok var den flinke gravemaskinkjøreren som hadde planert alt så fint, som hadde klappet jorda litt vel hardt sammen og kjørt for mye på den. Jorda var ikke så dårlig, bare litt stiv og veldig klemt flat.
Men den var fortsatt grunn, den trengte å bli mer porøs og jeg trengte mer jord. Mye mer.
Så hvorfor kjøpte jeg ikke bare noen lass med jord da? Vel, jeg ville ikke ha hva som helst slags jord. Jeg ville ha god kompostjord, jord med god struktur og masse liv i, og jeg ønsket å bygge opp jorda selv, så naturlig som mulig.
I april tok jeg grep i roserabatten. Den står i en bratt skråning der jorda rant av og gresset fikk alt for godt tak. For å hjelpe de unge rosebuskene la jeg kompost i et tynt lag, dekket hele sulamitten med våte aviser, og dekket disse igjen med naboens sammenrakede løv og mose, og til slutt et lag toppbark, så avisene holdt seg på plass. Dette laget skulle holde på fuktigheten, stenge ute gress og ugress, og hindre erosjon fram til rosene holdt på jorda av seg selv.
På våren fikk vi også tak i noe kumøkk og spredte utover plenene. Vi ville også dyrke grønnsaker og da måtte vi dyrke i pallekarmer for å få jord nok.
Nye karmer ble satt opp, forsynt med tigerjord og kumøkk. Vi sådde spinat, koriander, sukkererter, voksbønner, knutekål og polkabeter – og bak huset et potetland, litt større enn sommeren før, med mandelpotet. I den varmeste solveggen satte vi bøtter med tomat i tigerjord.
Men dette var altså sommeren 2018, tørreste og varmeste sommer i manns minne.
Vi sluttet å vanne gresset. Det ble ikke mye kompost av det lille som vokste i hagen. Jorddekke ble kjempeviktig over alt! Det lille vi klarte å klippe av gress ble lagt oppå jorda vi plantet i. Med unntak av pallekarmer og inngangsrabatten så hagen fortsatt ganske stusselig ut.
Denne høsten begynte jeg på kurs i Permakultur design. Gjennom dette fikk jeg stadig nye impulser, og skjønte at hagen måtte ha mange flere planter, busker og trær, og flest mulig spiselige planter.
Vi satset på høstsalget i hagesentrene, og skaffet flere busker og trær. Noen kom i bakken før frosten, men mange ble jordslått og måtte vente til det ble klart hvor de kunne stå når våren kom.
Denne høsten startet vi også med bokashi for å få mer kompost ut av det matavfallet vårt.
Og vi var rundt om og samlet løv for å kompostere det også.
Vi dro på Litteraturhuset for å høre om «Jordboka«, og ble oppmerksomme på forfatteren Dag Jørund Lønning, soil food web, regenerativt landbruk – og siden har alt dreid seg om å dyrke mer i stadig bedre jord.
Sent denne høsten satte jeg solbærstiklinger fra Vea, for å lage en bærhage. Gartnergjerningen startet for alvor.
2019. Gartnergjerningen
Våren 2019 var mitt siste halvår med gartnerstudie. Alt jeg hadde lært gjennom studietiden og alt som var kommet til meg gjennom studiet, alt dette kom på en måte sammen.
I mars dro jeg til Bryne på Jordbok-seminar, der Dag Jørund Lønning hadde klart å samle noen av de viktigste stemmene innen regenerativt landbruk og gravefri dyrking. Det var utrolig inspirerende! Særlig heldagsseminaret med Charles Dowding om Market gardening. Jeg tenkte ikke å ha en markedshage selv, men dyrkingsprinsippene hans hadde jeg på forhånd slukt med hud og hår.
I mai var jeg på min andre samling i permakultur design-kurset til Miller/Leisner/von Bothmer, ble bedre kjent med de andre som tok det, og ble enda mer inspirert til å få all denne kunnskapen, etikken og estetikken inn i min egen hage, i mitt eget liv.
Midt i innspurten til siste eksamener på Vea møtte jeg også Kari Gåsvatn, som skrev boka «Geriljahager», og oppdaget at vi hadde svært sammenfallende synspunkter på hva som skjer med dyrking og matvareproduksjon i verden i dag.
Og så ble jeg ferdig utdannet gartner.
Gjennom alt jeg hadde erfart og fått kunnskap om på denne reisen, visste jeg at jeg ønsket å jobbe med naturnære hager, gjerne skoghager, og drive med planlegging av slike. Jeg visste at jeg ønsket å nå helt vanlige hage-eiere med budskapet om at hagen deres kan være både vakker og nyttig, og fungere som en del av naturen på og rundt stedet der de bor.
I tråd med dette fant jeg ut at min egen hage måtte gjenspeile kunnskapen og kompetansen min. Være mitt fremste bevis på hva jeg kan og hva jeg holder på med. Et laboratorium og et sted der alle som vil kan komme og se og la seg inspirere. Og gjerne delta!
Slik ble idéen om å gjøre en typisk, nyplanert villahage om til en demonstrasjonshage født. Velkommen!