Jeg kommer aldri til å ha en hage uten dagliljer. Jeg hadde flere sorter i min gamle hage i Kristiansand.
I demonstrasjonshagen har jeg nå 5 sorter som blomstrer i ett bed, rett ved inngangen. Det blir nok flere.
Dagliljer har fått det norske navnet sitt fordi hver enkelt blomst bare står en dag. Men hver stilk har mange blomster og hver plante har flere stilker. Det botaniske navnet Hemerocallis kommer av de greske ordene hemera, som betyr dag, og kallos, som betyr vakker. Og det stemmer jo.
Dagliljer er vakre, staselige og lettstelte. De er stauder, altså flerårige, og de klarer seg i all slags jord.
Før blomstring står det en tett og vakker bladtue, saftig grønn og dekorativ. Det er lett å dele en tue i flere, helst på våren. Etter blomstringen fortsetter bladene å holde seg friske og sørger for struktur og høyde i hagen. Og selv om hver enkelt blomst bare står en dag, varer blomstringen lenge.
Først og størst og lengst blomstrende er den oransje Hemerocallis fulva (brun daglilje på norsk). Hos meg starter den tidlig i juli og holder på i over en måned. Den blir over 1 m høy.
Et par uker etter kommer den lysegule «Arctic snow», 60 cm høy. Litt etter kommer nydelig dyprød «Red rum», knappe 50 cm. Så drøyer det litt før både den mørke «Ed Murray» og den bleke «Lynn Hall», begge 80 cm, slår til. Akkurat nå blomstrer de alle! Ed Murray holder ut til midten av september!
Dagliljer er gode permakultur-planter. De er faktisk spiselige. Noen liker å sylte knoppene og legge på glass. Jeg har ikke prøvd ennå, de er for vakre til at jeg vil ta knopper. Men kanskje får jeg mange nok en dag til å prøve 😉
